Midillis symbol, den hellige Therapon-kirken, er renovert

130 år gammel historie, arkitektur og detaljene i den omfattende restaureringen

Den hellige Therapon-kirken, et av de viktigste byggene som preger silhuetten i Midillis bysentrum, får igjen sitt storslåtte uttrykk tilbake etter langvarige restaureringsarbeider. Innenfor rammen av et hovedprosjekt på rundt 1,45 millioner euro ble kirkens store sentralkuppel og fire mindre kupler, taksystemet, den elektriske infrastrukturen og lynvernanlegget gjennomgått. Men prestens humoristiske replikk under seremonien oppsummerte selve prøven på arbeidet i én setning: «Hvis det ikke kommer vann inn når det regner, skal jeg takke.»

En av de sterkeste symbolene i Midillis bysilhuett

Den hellige Therapon-kirken ligger i Midillis sentrum, nær havnen og den historiske Ermou-gaten. Med sin høye sentralkuppel, fire små hjørnekupler, rødlige steinfasader og monumentale inngang er den en av de første bygningene man legger merke til når man nærmer seg øya fra sjøen.

Kirken er ikke bare et religiøst bygg; den regnes også som et bymonument som gjenspeiler den økonomiske, kulturelle og arkitektoniske utviklingen til det gresk-ortodokse samfunnet på Lesvos mot slutten av 1800-tallet. Derfor er den hellige Therapon fortsatt en av bygningene som oftest brukes i bilder, postkort og turistmateriell om Midilli.

Et hellig område med røtter tilbake til 1600-tallet

Selv om den nåværende store kirken ble reist på slutten av 1800-tallet, går de religiøse og sosiale aktivitetene på stedet mye lenger tilbake i tid. Ifølge kilder lå det tidligere et lite kapell viet til den hellige Therapon her. Kapellet var knyttet til en institusjon som fungerte både som veldedighetsorganisasjon og sykehus.

Skriftlige kilder om denne institusjonen skal gå tilbake til 1692. Dermed var navnet den hellige Therapon allerede knyttet til et religiøst sentrum i området to århundrer før den monumentale kirken slik vi kjenner den i dag ble oppført, et sted som ga hjelp til syke, fattige og mennesker i behov for omsorg.

En arkitektonisk fortelling på rundt 130 år

Byggingen av den nye hellige Therapon-kirken startet på slutten av 1800-tallet. Bygningen skal ha blitt åpnet for gudstjenester rundt 1900, mens den formelle innvielsen fant sted i 1935.

Kirkens arkitekt var Argyris Adalis, født i Midilli. At Adalis arbeidet med noen av datidens ledende arkitektmiljøer i Athen, merkes tydelig i utformingen. I den hellige Therapon forenes den bysantinske kirkens grunnplan med nyklassisistiske søyleordener, gotisk vertikal vekt, barokk ornamentikk og lokalt steinhåndverk fra Lesvos.

En imponerende arkitektur med fem kupler

Bygningens mest særpregede trekk er den store sentralkuppelen omgitt av fire mindre kupler. Denne femkuplede komposisjonen gjør kirken umiddelbart gjenkjennelig i Midillis bysilhuett.

På fasaden foran finnes marmorsøyler, relieffer og en symmetrisk arkitektonisk orden som tiltrekker oppmerksomhet. De rødlige vulkanske steinene som brukes i ytterveggene, gir bygningen en sterk og lokal karakter som er særskilt for Lesvos. Inne i kirken skiller ikonostasen i tre, religiøse malerier og historiske ikoner seg ut. Det opplyses også at kirken rommer en ikon av den hellige Therapon fra 1651 samt viktige historiske gjenstander knyttet til religiøse skikkelser.

Hvorfor var restaureringen nødvendig?

Kirkens største problem i mange år var regnvann som trengte inn gjennom kupler og tak. Særlig isolasjons- og kledningsproblemene i sentralkuppelen truet innvendig puss, malte flater, treverk og det elektriske anlegget.

Selv om tidligere delvise reparasjoner midlertidig reduserte problemet, ble det aldri funnet en varig løsning. Siden den historiske bygningen ligger tett i byveven, var det også vanskelig å bruke tungt utstyr og kraner, og arbeidet ble derfor utført med spesielle stillaser og arbeid i høyden.

Restaureringsprosjekt på 1,45 millioner euro

Den annonserte rammen for hovedrestaureringen var på omtrent 1,45 millioner euro. Prosjektet ble gjennomført i koordinering med det greske kulturdepartementet og med støtte fra EUs gjenreisnings- og motstandskraftsfond.

I greske kilder nevnes også ulike budsjettposter knyttet til arbeid på tak og fasadevern. Derfor kan de tallene som har kommet ut i offentligheten variere avhengig av omfanget av delprosjektene knyttet til hovedrestaureringen. Den tryggeste formuleringen er at hovedprosjektet ble igangsatt med et budsjett på 1,45 millioner euro, og at tiltakene på tak, kupler, fasade og infrastruktur ble videreført i ulike arbeidspakker.

Hvilke arbeider ble utført i restaureringen?

Den viktigste fasen i restaureringen gjaldt kirkens fem kupler og taksystemet. Kledning, vanntetting og koblingspunkter på sentralkuppelen og de fire mindre kuplene ble fornyet. Åpninger og skadede partier i takflatene som hadde ført til at regnvann trengte inn i bygningen, ble reparert.

I tillegg ble det elektriske anlegget fullstendig fornyet, og for å øke sikkerheten i den historiske bygningen ble det installert lynavleder. Vinduskarmer, metallelementer og steinoverflatene i fasaden ble også tatt inn i vernetiltakene. Uegnede gamle reparasjonsmørtler ble fjernet, og fugene i steinmurverket ble fornyet med materialer som er tilpasset den opprinnelige strukturen. Vegetasjon, biologisk tilsmussing, sot og metallocidflekkene ble redusert.

For å forhindre skader fra fugler på fasaden og dekorative flater ble det også brukt fuglenett og andre beskyttelsessystemer på enkelte steder.

Er restaureringen helt ferdig?

I juli 2026 ble en viktig del av arbeidet med tak, kupler, dører/vinduer og elektriske installasjoner formelt overlevert. Likevel opplyses det i offisielle uttalelser at fasaderestaureringen og enkelte supplerende vernetiltak fortsatt pågår.

Derfor er det mer korrekt å si «hovedrestaureringen av tak og kupler er fullført, mens fasade- og tilleggsarbeider fortsetter» enn å si at «kirkens restaurering er helt avsluttet».

Hvorfor er prestens uttalelse om regn så betydningsfull?

Prestens ord «Hvis det ikke kommer vann inn når det regner, skal jeg takke» er ikke bare en spøk. Hovedmålet med restaureringen var å stanse regnvann som i årevis hadde trengt inn gjennom kupler og tak.

For historiske bygninger avgjøres kvaliteten på et takarbeid ikke ved åpningen, men ved de første kraftige regnskyllene, ved sesongmessige temperaturendringer og over langvarig bruk. Derfor uttrykker denne setningen på en svært enkel måte det reelle ytelseskriteriet for det tekniske arbeidet.

Et stoppested man bør se på en tur til Midilli

Den hellige Therapon-kirken ligger sentralt i Midilli og er lett å nå til fots. Sammen med havneområdet, Ermou-gaten, Den nye moskeen, Bazar-badet og Midilli festning er den et av byggene man absolutt bør se på en byvandring.

De arkitektoniske detaljene i fasaden, kuplenes karakter i bylandskapet og de religiøse kunstverkene inne i kirken gjør stedet til et spesielt stopp både for kulturreisende og fotoentusiaster. Restaureringsarbeidet er av stor betydning for at denne viktige bygningen skal kunne overføres til kommende generasjoner på en tryggere og mer autentisk måte.

Kort informasjon: Restaureringen av den hellige Therapon-kirken

Ofte stilte spørsmål

Hvor ligger den hellige Therapon-kirken?

Kirken ligger i Midillis sentrum, nær havnen og Ermou-gaten.

Når ble den hellige Therapon-kirken bygget?

Den nåværende monumentale bygningen ble oppført på slutten av 1800-tallet og åpnet for gudstjenester rundt 1900.

Hvor stort er restaureringsbudsjettet?

Det annonserte hovedprosjektet har et budsjett på omtrent 1,45 millioner euro.

Hva ble fornyet i restaureringen?

Den store sentralkuppelen og de fire små kuplene, taksystemet, det elektriske anlegget og lynvernanlegget ble fornyet; i tillegg ble det gjort vern av fasade og dører/vinduer.

Er restaureringen helt ferdig?

Hovedarbeidene på tak og kupler er fullført. Ifølge offisielle opplysninger pågår enkelte fasade- og tilleggsverntiltak fortsatt.

Sosiale medier-sammendrag

Restaureringen av den hellige Therapon-kirken, som preger Midillis bysilhuett, har nå nådd en viktig milepæl. Innenfor rammen av et prosjekt på rundt 1,45 millioner euro ble fem kupler, taksystemet, det elektriske anlegget og lynvernsinfrastrukturen fornyet. Prestens ord «Hvis det ikke kommer vann inn når det regner, skal jeg takke» minner om at restaureringens egentlige prøve kommer under de første kraftige regnskyllene.

Kilder og redaksjonell merknad

• Det greske kulturdepartementet – kunngjøringer om restaurering og overlevering av takene på den hellige Therapon-kirken
• ERT News – den hellige Therapons 130 år lange historie, arkitektur og restaureringsprosess
• Emprosnet – oppstart, teknisk omfang og finansiering av restaureringsprosjektet
• Lokale medier på Lesvos – saker om vannlekkasjer og den supplerende restaureringsprosessen